Aktivitetsnivået i en markedsøkonomi blir betegnet av en konjunktur. Nivået av aktivitet blir som kjent målt med BNP. Siden veksttakten varierer brukes konjunkturene til å forklare hvilken fase økonomien er i.
Konjunktur
Over lang tid kan vi si at en økonomi vokser med for eksempel 2,5 % i året. Det er denne gjennomsnittlige veksten vi kaller for trend. Siden dette er et gjennomsnitt kan det hvert enkelt år være store forandringer i den faktiske vekstraten. Disse avvikene fra trend er nettopp de ulike konjunkturene.
Høykonjunktur
Vi nevnte trend, som er det langsiktige vekstnivået i økonomien. Tidvis vil den faktiske økonomiske veksten være over trend. I disse tilfellene har vi en høykonjunktur. Høykonjunkturene består av to ulike faser.
1. Oppheting
Opphetingen er den første fasen i en høykonjunktur. Fasen starter i det den økonomiske vekstraten går over trend. Opphetingsfasen varer frem til vekstraten når sitt høyeste nivå over trend. Dette nivået kaller vi en konjunkturtopp.
2. Avkjøling
Avkjølingen starter i det vekstraten avtar. I denne perioden vil den økonomiske vekstraten bli svakere, og i det den faller under trend vil avkjølingsfasen være over og vi går inn i en lavkonjunktur.
Lavkonjunktur
Mens en høykonjunktur har vekstrate over trend har en lavkonjunktur en vekstrate under trend. I disse tilfellene kan vi også oppleve resesjoner som er perioder med negativt økonomisk vekst. En lavkonjunktur består av to faser.
3. Tilbakeslag
Etter at avkjølingsfasen er avbrutt ved at vekstraten går under trend har vi et tilbakeslag. Dette er en konjunktur som varer helt frem til vekstraten under trend har nådd sitt laveste punkt. Dette nivået kalles for konjunkturbunn.
4. Innhenting
Etter at vekstraten under trend har nådd sitt laveste punkt begynner innhentingen. I denne fasen vil den økonomiske vekstraten nærme seg trenden, og i det øyeblikket faktisk vekstrate bryter trenden avsluttes innhentingen og vi får igjen en opphetingsfase.
Konjunkturoppgang og konjunkturnedgang
En konjunkturoppgang er perioden mellom en konjunkturbunn og en konjunkturtopp. Altså dekker konjunkturoppgangen perioden fra økonomien hadde svakest vekst frem til den nådde sin sterkeste vekst.
Motsatt er det for konjunkturnedgang som er perioden mellom konjunkturtoppen og konjunkturbunnen. Konjunkturnedgangen dekker perioden som startet når veksten var på sitt sterkeste og frem til det svakeste nivået.
Konjunktur og investering
I mange tilfeller vil børsen utvikle seg i takt med den generelle økonomiske utviklingen. Altså følge konjunkturen. Men, vi deler ofte aksjer inn i to ulike kategorier basert på hvordan aksjene følger utviklingen i den generelle økonomien. Sykliske aksjer vil bevege seg i takt med konjunkturene, mens defensive aksjer ofte kan gi bedre avkastning i en periode med konjunkturnedgang.
| Kurtasjefri aksjehandel på 16 børser - invester i mer enn 2000 aksjer uten kurtasje | ||
 |
| |
| Kapitalen din er utsatt for risiko. Andre kostnader kommer i tillegg. For mer informasjon, besøk etoro.com/trading/fees | ||
Lær mer om aksjer
Defensive og sykliske aksjer
Aksjene til selskaper som leverer varer og tjeneste som er nødvendige, og hvor etterspørselen stort sett er konstant, blir kalt for defensive aksjer. Som regel finner vi disse selskapene innenfor telekom, forsikring, enkelte typer energi og matvarer. På grunn av den stabile etterspørselen har disse selskapene også stabile inntekter. Sykliske aksjer er derimot ofte produsenter av forbruksvarer som ikke er nødvendige. I perioder hvor forbrukerne har mye penger vil dette gi økt etterspørsel etter varene. I perioder med svak vekst vil derimot etterspørselen synke, noe som kan gi lavere inntekt og aksjekurser.