Risikodiversifisering er viktig når du investerer i aksjer. Men, det finnes mange måter å diversifisere på. Derfor bør du sette deg inn i hvordan ulike aksjeporteføljer er bygd opp slik at du kan finne metoden som passer best for deg.
Aksjeporteføljer
Risikodiversifisering betyr at spre risiko over flere forskjellige aksjer eller finansielle instrumenter. Det du sitter igjen med er en aksjeportefølje. Hvordan du velger å spre risiko og bygge opp aksjeporteføljer avhenger av flere forskjellige faktorer. Formål med investering spiller inn, det samme gjelder for investeringshorisont. Din vilje og evne til å tåle risiko skal heller ikke undervurderes.
Aggressiv portefølje
En aggressive portefølje søker høy avkastning, og med potensielt høy avkastning følger også høy risiko. Aksjene som er del av en aggresiv aksjeportefølje har som regel høy beta. Det som ofte kjennetegner aksjer med høy beta er at de er utstedt av selskaper som er tidlig i oppstartsfasen og derfor har lave inntekter i forhold til gjeld. De kan også være mer etablerte selskaper som har mye gjeld. Selskapene driver ofte innenfor teknologi, men kan selvsagt også finnes innenfor andre sektorer.
- Høy beta
- Oppstartsselskaper
- Sykliske aksjer
Defensiv portefølje
I den motsatt enden av skalaen for beta har vi defensive aksjer. Disse aksjene er utstedt av selskaper som produserer produkter og tjenester som forbrukerne i høy grad er avhengige av. For eksempel vil etterspørselen etter mat, elektrisitet og forsikring være tilnærmet konstant, uavhengig av hvordan tilstanden til økonomien er. Disse aksjene beveger seg ofte saktere enn de sykliske aksjene i en konjunkturoppgang, men samtidig har de en tendens til å falle mindre i perioder med konjunkturnedgang, noe som gir en stabil aksjeportefølje.
- Lav beta
- Defensive aksjer
Utbytteportefølje
Dersom du investerer for å ha en ekstrainntekt kan investering i aksjer med direkteavkastning være riktig. Her gjelder det å bygge opp aksjeporteføljen med aksjer som over tid har vist at de betaler gode utbytter både i oppgangstider og nedgangstider. I Norge er det normalt at utbytte utbetales en gang pr år, selv om det finnes uttak. På grunn av dette kan det være en ide å undersøke amerikanske aksjer. I USA er det nemlig flere selskaper som betaler ut 2, 4 og 12 utbytter pr år.
- Utbytteaksjer
Spekuleringsportefølje
Skal du bruke en aksjestrategi som innebærer trading kan en spekuleringsportefølje være riktig valg. Men, dette er høyrisiko, og normalt blir man anbefalt at denne porteføljen utgjør rundt 10 % av verdien på alle dine aksjeporteføljer. En spekuleringsportefølje kan investere i aksjer i et selskap som skal børsnoteres, eller i et selskap hvor det går rykter om oppkjøp. Ofte blir det brukt gearing, noe som øker risikoen. Mange tradere bruker også ETFer som gjør det mulig å trade for eksempel indekser.
- IPO
- Oppkjøp
- Gearing
- ETF
Hybrid portefølje
En hybrid investeringsportefølje sprer risiko over flere ulike investeringsklasser. Dette kan dekke alt fra aksjer og fond, til eiendom eller kunst. Obligasjoner og råvarer som gull blir også ofte en del av denne typen aksjeporteføljer. Obligasjoner og gull har negativ korrelasjon med aksjer, og dermed kan disse gi god avkastning i perioder hvor aksjene i porteføljen utvikler seg svakt eller faller i verdi.
- Aksjer
- Fond
- Obligasjoner
- Råvarer
| Kurtasjefri aksjehandel på 16 børser - invester i mer enn 2000 aksjer uten kurtasje | ||
 |
| |
| Kapitalen din er utsatt for risiko. Andre kostnader kommer i tillegg. For mer informasjon, besøk etoro.com/trading/fees | ||
Lær mer om aksjer
Hvordan velge aksjeportefølje?
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilken aksjeportefølje som er best. Det som er viktig er å finne en eller flere aksjeporteføljer som lar deg beholde nattesøvnen når det er uro i markedene, eller at de gir deg den høye risikoen du er villig til å ta. Når du bygger opp din aksjeportefølje kan du også velge ulike punkter fra flere av de aksjeporteføljene vi har nevnt her.