Meny Lukk

Bobler

Bobler økonomiske finansielle aksjer børs

En boble kjennetegnes av rask kursoppgang som blir etterfulgt av en rask nedgang i kursene. Når vi har bobler i markedet er det lang avstand mellom markedets prising av selskaper og faktisk verdi.

Bobler

I løpet av historien har det vært flere finansielle bobler. Blant de mest kjente finner vi Tulipanmanien eller Tulipankrakket som utspilte seg i Nederland rundt 1630. I nyere historie har vi Dot Com boblen.

På 90-tallet ble mye penger investert i internet startup selskaper. Mye av årsaken til denne boblen skyldes billig tilgang til kapital. Mot slutten av 90-tallet tørket tilgangen til enkel og billig kapital opp, og boblen sprak.

Enda friskere i hukommelsen sitter nok boligboblen som ble blåst opp i USA på midten av 00-tallet. Denne boblen ble delvis startet av Dot Com boblen. Når IT boblen sprakk begynte nemlig penger å strømme inn i boligmarkedet. Samtidig ble det økt behov for å eie bolig, sammen med en lav rente og enkelt tilgang på kapital steg boligprisene kraftig på kort tid. Aksjemarkedet begynte å hente seg inn etter Dot Com boblen, noe som førte til at penger gikk fra boligmarkedet til børsen. Dette sammen med økt rente sprakk boblen.

Slik dannes en boble

En økonomisk boble dannes når markedsverdien til en vare stiger høyt over den reelle verdien. Når bobler blåses strømmer penger til den delen av økonomien som vokser hurtig. Når boblen sprekker strømmer pengene derimot ut mot andre deler av økonomien. Prosessen hvor en boble blåses opp og sprekker kan sees på som en konjunktur hvor vi får en vekst over trend som så faller til vekst under trend.

Forskyvning

Første steg for en boble er forskyvning. I denne perioden får investorer øynene opp for nye produkter, ny teknologi, lavere renter, eller en blanding av flere av disse. Kapitalen strømmer til de nye investeringene.

Boom

Når vi har en boom strømmer nye penger inn i investeringene, noe som fører til at kursene øker. Nye investorer som tilfører mer penger fører til at kursene øker enda raskere. Sett i sammenheng med FOMO eller Fear of Missing Out har dette en selvforsterkende effekt.

Eufori

Kursene stiger fortsatt kraftig og investorene har en blind tro på at alt skal videre opp. På dette nivået ser vi som regel de høyest multiplene hos selskapene det investeres i.

Gevinstsikring

Det finnes ingen enkel måte å finne bobler på, og enda vanskeligere er det å time når de kommer til å sprekke. Likevel er det tradere som klarer å se faresignaler som gjør at de begynner å sikre gevinster. Dette kan igjen føre til et salgspress som gjør at kursene faller.

Panikk

Øyeblikket mellom oppgang og nedgang, eller når boblen sprekker kalles for et Minsky Moment. I ettertid av et Minsky Moment lempes aksjer ut i panikk, noe som fører til at aksjene hele tiden omsettes på lavere nivåer. Dette kan også fungere selvforsterkende ved at flere og flere investorer og tradere vil selge seg ut for å minimere tap, noe som fører til at kursene blir enda lavere.

Lær mer om aksjemarkedet

Bobler og trading

Som nevnt finnes det ingen mal for å identifisere en boble, ei heller for å kunne vite når den kommer til å sprekke. Likevel finnes det enkelte verktøy som kan være til stor hjelp. Vi har nevnt at aksjene er priset høyt når vi ser på multipler. Altså at det er stor forskjell på markedspris og reell verdi. Å følge med på den fundamentale prisingen av de enkelte aksjene og markedet generelt kan altså være til nytte.

Videre har vi tekniske indikatorer som Rate of Change. RoC er først og fremst en momentumindikator, men den brukes også til å finne bobler. Rate of Change viser den prosentvise kursendringen over tid. Verdier over 50 på denne tekniske indikatoren blir tolket som at aksjen eller indeksen viser bobletendenser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

14 − 1 =

Vis knapper
Skjul knapper