Bilde fra Statista.
Resesjonen i 2020 var i stor grad drevet av et sjokk på etterspørselssiden, og spesielt gjelder dette etterspørselen etter tjenester. Forbrukernes etterspørsel i USA og flere andre land ble forsøkt holdt oppe med helikopterpenger, men dette så servicenæringen lite til. Så hvor ble pengene av? Personal Savings Rate kan sette oss på sporet.
Consumer Spending
Privat forbruk utgjør ca 70 % av USAs brutto nasjonalprodukt. Altså er dette en utrolig viktig del av økonomien. Av det private forbruket er også mer enn 60 % rettet mot nettopp tjenester. Som vi har sett har dette sjokket fått store konsekvenser. Det kan også ha fått konsekvenser som åpner opp for en forklaring på hvorfor børsen er priset på nivåer vi må tilbake til tiden før The Great Depression og Dot Com boblen for å finne.
Den private etterspørselen etter varer og tjenester bestemmes av hvor høy disponibel inntekt er. I tillegg kan forbruk også finansieres med kreditt. Men, som vi har sett vil også tilgangen på varer og tjenester spille mye inn på hvor høyt forbruket er. Dersom bedriftene som selger varer og leverer tjenester blir pålagt å stenge vil dette også føre til mindre forbruk. Dermed har husholdningene blitt sittende med mye penger de ikke får brukt. Altså er de blitt nærmest tvunget til å spare.
Personal Savings Rate
I perioden fra juni 2015 til februar 2020 kan vi se at Personal Savings Rate har beveget seg mellom 6,4 % og 9,1 %. Ser vi lengre tilbake i tid på data fra Federal Reserve Bank of St. Louis, til aptil 1959 har Personal Savings Rate beveget seg mellom toppen 17,3 % i mai 1975 og bunnen 2,2 % i juni 2005. Altså er det en relativt stabil del av amerikanernes inntekt som blir satt av til sparing. Et stort unntak fra denne reglen har vi nylig fått. I april 2020 fikk vi nemlig en ny topp på 33,7 %. I tiden etter dette har trenden i Personal Savings Rate vært fallende, og siste tall fra november 2020 viser at amerikanerne sparer 12,9 % av inntekten sin.
Så hva er egentlig sparing? Svaret på dette gir strengt tatt seg selv, men for å utdype kan vi si at sparing er den delen av inntekt som legges til side. Altså kan det være alt fra penger i madrassen og bankinnskudd til investeringer i aksjefond, pengemarkedsfond, børsnoterte fond, rentepapirer, og selvsagt aksjer. Fra 2019 har antallet amerikanere som har investert i amerikanske aksjer steget med 3 prosentpoeng fra 55 % til 58 %.
Uvanlig høye multipler
Sammen har en høy Personal Savings Rate og det økende antallet investorer ført til mer penger i markedet, og den økte etterspørselen har drevet kursene oppover. Ser vi på multipler som CAPE Ratio eller Shiller PE for S&P 500 er vi nå på et nivå som er høyere enn på Black Tuesday, starten for The Great Depression, og vi nærmer oss nivået for prisingen av markedet i 1999 når IT boblen sprakk. I dag er Shiller PE på 35,05, mens den siden slutten av 1800-tallet har beveget seg rundt snittet på 16,68. Ekstremverdiene har vi fra desember 1920, på 4,78 som det laveste, og desember 1999 på 44,19 som er den høyeste.
Price/Earnings er en populær multippel som gjør det mulig å enkelt sammenligne ulike aksjer for å kunne si noe om hvor billig eller dyrt aksjene er priset. Man kan også bruke P/E til å sammenligne prisingen av en enkelt aksje eller indeks med historisk prising. Price/Earnings beregnes ved å dele aksjekursen på Earnings Per Share.
Cyclically Adjusted Price to Earnings Ratio eller Shiller P/E er derimot litt mer kompleks. Denne beregnes ved å dele aksjekurs på inflasjonsjustert gjennomsnittlig EPS for de siste 10 årene. Dette gjør at multippelen egner seg godt til å vurdere om en indeks er billig eller dyrt priset.
Så hva er skummelt med et fall i Personal Savings Rate?
S&P 500 indeksen bunnet ut den 23. mars 2020. I april 2020 toppet Personal Savings Rate ut på 33,7 %. S&P 500 har jevnt og trutt beveget seg oppover, samtidig har Personal Savings Rate beveget seg nedover, men er fortsatt på et relativt høyt nivå, nemlig 12,9.
Altså strømmer det fortsatt nye penger inn i aksjemarkedet. Men, det som kan være en stor risiko for videre oppgang er hvordan gjenåpning av samfunnet vil påvirke amerikanske forbrukere. Går ting tilbake til normalen vil dette bety høyere etterspørsel etter varer og spesielt tjenester.
Økt forbruk er forsåvidt en god ting for aksjemarkedet siden dette vil øke selskapers inntjening. Men, dersom mange av de nye investorene ikke har tid til sine investeringer og velger å trekke seg ut eller rett og slett unne seg litt ekstra forbruk finansiert med gevinster fra aksjemarkedet etter å ha sittet i lockdown i lang tid kan dette føre til et stort salgspress. Det er langt fra gitt at vi skal ha en større korreksjon, men noe som er nesten 100 % sikkert er at avkastningen fra aksjemarkedet kommer til å bli langt lavere i tiden fremover som følge av en lavere eller normalisert Personal Savings Rate.